I produktstandardene benyttes en del «standardfall» som testkriterier. Disse fallene kan defineres ved at de har en bestemt fallfaktor og vil gi et bilde av fallets alvorlighetsgrad, men beskriver ikke energien i et fall.
Fallfaktoren bestemmes av forholdet mellom fallets lengde og lengden på linen som skal fange opp fallet, der fallfaktor 2 er den høyeste fallfaktoren man tar høyde for under utvikling av utstyr.
- Ved fallfaktor 0 så er linen stram over brukeren og man har ikke fallpotensiale.
- Ved fallfaktor 1 er forankringen i høyde med tilkoblingen i selen, og gir et fall som er lik lengden på forbindelseslinen.
- Ved fallfaktor 2 har man linen stramt under seg, og man kan risikere et fall som er dobbelt så langt som tilkoblingslinen. Dette er det som man kan kalle «ekstremfall» og er et fall som bør unngås.
Ta gjerne kontakt for mer informasjon om fallfaktor.